Hvordan ble designmanualen til?

I 2020 startet arbeidet med å lage en ny og bedre nettside for Trygderetten. Den eksisterende var preget av lang og tro tjeneste, med et brukergrensesnitt som ikke fungerte godt til å raskt og enkelt formidle hva Trygderetten er og hvordan, spesielt den ankende part, skulle få sin sak ført for Trygderetten. Det førte til at det var høy pågang på sentralbordet med spørsmål om hvordan man anket saker til Trygderetten, status på sak og lignende. Det var med andre ord modent for en modernisering

Etter innledende research ble det satt som et suksesskriterium og målepunkt for den nye nettsiden at den skulle få ned antall henvendelser til sentralbordet om informasjon vedrørende saksgang. Den skulle i tillegg til å bidra med lett tilgjengelig informasjon til de som forholder seg til Trygderetten i sin profesjonelle praksis, være seg alt fra journalister til jurister, samt fungere som et vindu inn i Trygderettens for fremtidige ansatte.

Konsept

Konseptet ble utviklet i en serie tverrfaglige workshops, utført med Design Thinking-metodikk. Deltakere her var et utvalg av Trygderettens stab, Ramsalt Labs og T. Karlsen design.

Av personvernshensyn var det ikke mulig å utføre en til en-brukerundersøkelser i målgruppene. Konseptet og målsetningene ble derfor utviklet basert på anonymiserte, digitale brukerdata, logging og analyse av henvendelser til Trygderettens sentralbord, samt ved brukerundersøkelser og erfaringsbasert informasjon fra Trygderettens stab.

Basert på arbeidet i konseptfasen, ble følgende kongstanke en retningslinje for hvordan vi utformet siden.

Kongstanke: "Trygderetten – Faglig og seriøs, men samtidig forståelig"

Det betyr at designet skal spille på lag både med den profesjonelle brukerens behov og den ankende parts behov, ved hjelp av et godt tilpasset grensesnitt, design og kommunikasjonstrategi.

I grensesnittdesign (UX) er det en god regel at den brukeren som kommer inn med lavest kompetanse, skal legge føringer for intuitiv bruken av nettstedet skal være. Dette er et prinsipp forankret i de lovpålagte standardene for universell utforming som også omfatter nettsteder. Vi har derfor valgt å la den ankende parts behov få hovedsete på forsiden, mens fagfolk har fått sine ressurser lagt inn i knapper og menyer som ikke tildeles like stor plass på forsiden, men som lett kan nås via disse snarveien.

En kan se på denne måten å disponere en nettside på, som tilsvarende det å bygge en universelt utformet bygning. Det er ingen problemer for funksjonsfriske personer å benytte en universelt utformet bygning, mens funksjonsvarierte personer kan ha store utfordringer med å bruke bygningen om den ikke er universelt utformet.

Målsetninger

Et overordnet mål for designprosessen var også å gjøre Trygderetten mer tilgjengelig for folk fra alle samfunnslag. Der den opprinnelige siden bar preg av mye tekst og en navigasjon som en måtte bruke tid på å finne frem i, ønsket man nå å raskt gi sidens besøkende et overblikk over hva Trygderetten er og hvordan man forholder seg til den som privatperson og profesjonell.

Spesielt ønsket man å kommunisere til brukere fra den ankende part, at man ikke kunne ta direkte kontakt med Trygderetten for å opprette en sak. Det å på en enkel måte kunne formidle at dette foregår gjennom en prosess som for brukere som ikke er kjent med Trygderetten, kan fremstå som lite intuitiv, ja antagelig nesten litt skremmende eller usannsynlig, var viktig.

Derfor valgte vi å vie stor plass til en forklarende animasjon på forsiden. Her kan brukere, også brukere med lese og skrivevansker, få en visuell understøtting av dette budskapet, på en måte som både visualiserer det generelle konseptet av saksgangen, samtidig som det gir brukeren en rask og enkel måte å finne informasjon relevant for det stadiet av saksgangen som de er i.